Fakta og tall om hiv og aids

Hva er forskjellen mellom hiv og aids?

HIV står for det engelske uttrykket “human immunodeficiency virus”, som kan omsettes som “humant immundefektvirus”. HIV-viruset ødelegger eller ødelegger visse celler i immunsystemet.Uten behandling kan kroppen ikke lenger kjempe mot patogener som bakterier, sopp eller virus. Deretter, før eller senere, er det sykdommer som alvorlig lungebetennelse. Så snakker man om aids. Pasienter dør ikke direkte fra HIV-viruset, men fra en av disse sykdommene som kroppen ikke lenger kan kjempe mot.De første aids-sakene ble diagnostisert i 1981 i USA. Forkortelsen står for “Acquired Immunodeficiency Syndrome” og betyr “ervervet immundefekt syndrom”.

Er sykdommen fortsatt dødelig?

På 1980-tallet var det fortsatt ingen medisiner for å behandle en infeksjon med HI-viruset. Infeksjonen førte dermed nesten alltid til utbrudd av aids, diagnosen “HIV-positiv” tilsvarer en dødsdom. Frykten for en veritabel epidemi kom opp. I midten av 1990-tallet kom de første stoffene på markedet, noe som kunne redusere sykdomsprosessen i det minste. Men de hadde alvorlige bivirkninger.

HIV er fortsatt ikke herdbar, men behandles. Det er effektive legemidler som undertrykker HI-viruset i kroppen og dermed forhindrer utbruddet av aids. Disse medisinene har også få bivirkninger, så i dag kan HIV-positive mennesker leve et normalt liv og også ha en normal forventet levealder. Selvfølgelig er forutsetningen at infeksjonen oppdages og den berørte personen har tilgang til riktig medisinering.

Og her er problemet: Det er fortsatt mange infiserte mennesker i verden som ikke får medisinering – og uten behandling vil hiv til slutt føre til døden. Og det er fortsatt mange infeksjoner som ikke gjenkjennes – det er fordi personen ikke går til legen, fordi symptomene ikke tolkes riktig, eller fordi det er rett og slett ingen (riktig trent) lege. Også, det er fortsatt regjeringer som snakker eller hyser problemet med HIV / AIDS av politiske eller ideologiske årsaker, slik at folk får sjansen til å få behandling.

Hva er 90-90-90 målene fra FN?

UNAIDS – FNs fellesprogram for HIV og AIDS – satt 90-90-90 mål i 2014 for å bekjempe infeksjonen og sykdommen:
    

  • 90 prosent av personer med hiv burde vite om infeksjonen
  • 90 prosent av dem skal motta medisiner
  • 90 prosent av dem, i sin tur, bør være “under gjenkjenningsgrensen”

“Under deteksjonsgrensen” betyr at selv om mennesker er “HIV-positive”, kan viruset ikke lenger oppdages i blodet ved bruk av konvensjonelle metoder. HIV er da ikke lenger overførbart.

Hvor stor er risikoen for infeksjon?

Virus er ansvarlig for mange smittsomme sykdommer hos mennesker. Noen virus, som influensavirus, fanger en relativt raskt. Her kan det være nok å bli pustet i t-banen.

HI-viruset er imidlertid ekstremt vanskelig å overføre. Derfor legger tyske Aidshilfe oppmerksomheten til begynnelsen av det tilsvarende kapitlet på nettsiden: “I hverdagen er HIV ikke overførbart – selv når du kysser, hoster eller bruker det samme toalettet.”

En hiv-risiko eksisterer bare når kroppsvæsker som inneholder en stor mengde virus, kommer inn i kroppen: dette kan være grovt tilfelle i tre situasjoner:

  • underkjønn
  • i rusmiddelbruk, når det kommer via sprøyter eller lignende til direkte kontakt med infisert blod
  • under graviditet, fødsel eller amming

For å faktisk få en infeksjon, må bare en av de berørte menneskene være HIV-positive – og en stor mengde virus må overføres. I henhold til den nåværende tilstanden for forskning, i tilfelle HIV-positive “under deteksjonsgrensen” er mengden virus utilstrekkelig til å infisere andre. Det er derfor FNs 90-90-90 mål er så viktige. Ikke bare får de berørte personer nytte av en vellykket behandling, de reduserer også risikoen for andre.

Den største risikoen for infeksjon kommer fra folk som ikke vet noe om infeksjonen. Dette er delvis fordi de kanskje ikke engang tenker på å smitte andre og oppfører seg tilsvarende. På den annen side er mengden virus i kroppen i en frisk HIV-infeksjon særlig stor – og dermed risikoen for overføring av infeksjonen i en av de beskrevne risikosituasjonene.