Om Erlend Øye

Erlend Oye er en norsk musiker fra Bergen. Første gangen jeg så ham var i 2014 på Trænafestivalen i Nord-Norge. Love at first sight. Det året var den varmeste sommeren i Norge siden 1945 og det var første gang for meg over polarsirkelen. Til tiden jobbet jeg på Lundheim Folkehøgskolen i Sørlandet på Moi med funkjsonshemmete ungdommer. I Juli tok jeg tre uker ferie og fly til Bodø hvor jeg møtt vennene mine ved havnen som jeg skulle gå på festivalen med.

Jeg hadde ikke reservert fergen fra Bodø til Træna og måtte se på som alle mine venner gikk på fergen som ikke hadde en eneste ledig plass igjen. Etter jeg ventet i flere timer, snakket med et dusin andre som var like naivt som meg og ikke visste hvordan de skulle komme seg på festivaløya, trodde jeg at jeg måtte overnatte på havnen i Bodø. Men flaks var med meg og så skjedde det at jeg kom i prat med noen festivalartister som hadde en liten ekstrabåt som skulle gå klokken åtte. Jeg var heldig og fikk lov å være med. På denne båten så jeg for første gangen hvordan sola går ned i Norden. Hvordan sola berører horisonten bare i noen øyeblikk for å gå rett opp igjen. Det var en av de mest magiske ting jeg har opplevd i hele mitt liv.

På festivalområdet møtte jeg Lorenz, min venn som jobbet til tiden på Folkehøgskolen i Evenskjer. Han er den mest musikbegeistrete karen jeg vet om. Sammen hørte vi mye på Kings of Convenience og The Whitest Boy Alive. Det var faktisk soundtracken til tiden vår i Norge. Det var for bandene var norske selfølgelig, men også for musikken transporterte noe lett emosjonell, noe avslappende og samtidig berørende uten å være cheesy eller irriterende romantisk. Det var som en synger om smerte og livet med et lite smil. Som om det var alt bare et spill.

Vi så Erlend Øye på andre dagen. Han var høy. Høyre enn alle andre på festivalen og veldig blek med rødt hår. Men han var kul. Måten han gikk på, nesten flytende. Uformell og drømmende. Som om han var i sitt eget verdensrom. Han hadde noe veldig avslappet og roligt på seg men samtidig var der noe veldig intensivt og dypt.

Vi spurte ham om han var Erlend, sangeren til Kings of Convenience og The Whitest Boy Alive. Han lo og svarte ja, vi var så åpenbart og teenielike forelsket i ham at han måtte bare le og være litt pinelig berørt. Lorenz spurte en masse spørsmål og han fortalte oss at han bodde i Italia og var opptatt med å få førerkort. Men det var nesten ikke nødvendig for alle i Sicilia var så snille at han måtte bare strekke ut tommelen og noen med bil tok ham alltid videre. Han lager også elektronisk musikk nå, litt disco og med italienske lyrics. På kvelden så vi ham som dj på en tåkete ås. I bakgrunnen forsvant de mektige fjellene på øya i tåket. Det så episk ut.

Tre tager ektase og stalking av Erlend og på mandag var avreisedagen. Denne gangen kjøpte jeg en billet for fergen og gjett hvem satt ved bordet mitt? Visst, det var Erlend! Han så trøtt ut og jeg var for sjenert for å snakke med ham igjen, men det spiller ingen rolle for etter noen minutter lå han på tvers i overgangen og sov for resten av turen.

Kul som faen

Det er fire år siden og i år er Erlend Øye på Europaturnee. Selv om man ikke liker musikken så veldig er Erlend Øye en kunster verdt å se på. Anbefales for alle som har lyst å bli inspirert og lettet!

PRESSEKONTAKT

PM-International Norge AS
Inger Sverresson

Mustad Næringspark, Raufossvegen 40, bygn 121
N-2821 Gjøvik

Website: https://www.pm-international.com/no/
E-Mail : service@pm-international.no
Telefon: +47 62 35 70 70